Om oss

I.L.Vinger 70 år  -   21.oktober 2003

 

Jubileumsberetning

 

I.L. Vinger er i år 70 år. Laget ble stiftet i de vel omtalte 30-åra. Kriseår – med dårlige tider og med stor arbeidsledighet. De fleste av ungdommene var uten arbeid og fortjeneste – den eneste fritidsbeskjeftigelse de hadde var den de kunne skaffe selv uten større omkostninger. Mange fant at idretten ga verdifulle impulser i en ellers trasig tid. I landet som helhet hadde en del arbeiderungdom organisert seg i et eget forbund A.I.F., slik at det var to idrettsforbund i Norge. Dette gjorde at idrettsungdommen ble splittet i to.

På denne bakgrunn ble frøet til I.L.Vinger sådd. Det hadde lenge vært prat om å stifte et idrettslag i kretsen, og det var her som ellers i landet, mangel på fritidsbeskjeftigelse. Tidlig på høsten i 1933 ble sportsklubben Wings på Næstby stiftet. Dette ga støtet til at idrettslaget Vinger ble stiftet 21. oktober 1933.

Det må her nevnes at det var et ungdomslag/ avholdslag i denne krets som het ”Dalgutten”, altså før I.L.Vinger ble stiftet.

 

Tre sentrale personer, Sverre og Torleif Alm og Eivind Lillealm sto i spissen for dette første møtet. Møtet samlet 28 ungdommer, og den første diskusjonen gikk ut på om laget skulle slutte seg til A.I.F. eller Norges idrettsforbund. Med 2/ 3 flertall ble det besluttet at laget skulle tilsluttes N.I.F.  På dette møtet ble Eivind Lillealm valgt til lagets første formann.

 

I følge kassaboka startet laget med en ”kapital” på kr. 5,75, kalt innmeldingspenger, den 21.oktober 1933.

31.desember 1934 viser regnskapet en inntekt/ utgift på 294 kroner og 21øre.

I mai 1934 hadde det vært idrettsfest som ga en brutto inntekt på kr. 148,61. Spillemennene hadde fått betalt kr. 11,-. Betalt husleie var kr.10,-, samt luksusskatt kr. 5,04.

 

Fotball var lagets første organiserte idrett. Laget manglet fotballbane, men treningen foregikk på Fjellskogsletta under Røklandsfjellet. Allerede våren 1934 ble det tatt kontakt med Johan Israelsen, Pothus, for å få kjøpt nederste del av Førnes til idrettsplass. I første omgang ble en ikke enig om prisen. Året etter, 1935, ble det nytt styre med Knut Furebotten som formann. Han fikk ordnet kontrakt og avtalte pris med Johan Israelsen. Pothusbanen ble Vingers eiendom for kr. 500.-.

 

Nå gikk ungdommen på med begeistring for å få banen opparbeidet. Noen arbeidet fast til kr. 1,50 pr. dag, ikke pr. time. Det var ikke store lønna. I tillegg ble det utført en mengde gratisarbeide(dugnad). Totalkostnadene på banen ble på kr. 850.-.

 

Nå tok treningene til for alvor. I 1936 var 16 personer med på første-laget og omtrent like mange på andre-laget.

Årene 1933 – 1937 må en betrakte som prøveår for laget. Først i 1937 ble vi for alvor med. I 1936 ble vi innmeldt i Nordland skikrets og i Salten fotballkrets. Dermed hadde laget adgang til å delta i offentlige konkurranser.

 

I og med innmeldelse i de to særkretsene var det naturlig at aktiviteten i laget dreide seg om ski og fotball. Seinere fikk laget utøvere i friidrett og håndball.

 

I de femti årene fram til 1983, som nå for lengst er historie, vekslet aktivitetene fra år til år. Noen år finner en topp aktivitet innen en idrett for senere å dø helt bort. Problemene var og er de samme den dag i dag; mangel på kvalifiserte og interesserte ledere/ trenere.

 

Organisasjonsformen som ble lagt til grunn for lagets drift i 1933 var uendret fram til årsmøtet 1978. Da vedtok en å dele laget opp i særgrupper med egne arbeidsutvalg og et hovedstyre på topp. Samtidig ble lagets lover revidert.

 

Organisasjonsformen fikk i første omgang 5 undergrupper. Skigruppe – fotballgruppe – friidrettsgruppe – anleggsutvalg og økonomigruppe.

Denne organisasjonsformen ser ut til å fungere bra den dag i dag. I alle fall er det ikke vurdert noen endringer på dette fungerer bra. Men her som ellers – det nytter lite med gode planer dersom ikke de tillitsvalgte og medlemmene støtter opp.

I dag har vi følgende undergrupper: ski- og aktivitetsgruppe, fotballgruppe, handicapgruppe og økonomigruppe.

Leder for hver gruppe utgjør sammen med hovedleder, sekretær og kasserer, hovedstyret.

 

Vi skal nå se videre på de forskjellige idrettsgrener som har vært drevet og som drives i dag. Og da er det naturlig å begynne med Norges nasjonalsport.

 

 

SKISPORTEN

 

Skisporten har som naturlig er, vært en av de store idrettsgrener i Vinger. Allerede i 1937 var vi representert med løpere i Misvær, Beiarn og i de fleste renn i Saltdal. Dette året tok Gunnar Myrland flere premier, og hele 23 av lagets medlemmer tok distansemerket på ski i 1937. Protokollen forteller at de gikk til sammen 13,601 km.

Det første offisielle skirenn Vinger arrangerte var i 1938 hvor 7 idrettslag deltok. Allerede det året nevner styret at hoppbakke-spørsmålet fremdeles var uløst. Jubileumsberetningen for 25 års-jubileet sier det samme. Idrettslaget hadde planene klare for Kvæledalen, men det ble et kostbart prosjekt som laget ikke maktet å realisere. I hoppbakken var nevnte Gunnar Myrland og Arnold Hansen, de som gjorde det best plasseringsmessig.

Så kom krigen og skisporten ble lagt ned. Som rimelig var, ble aktiviteten stor da krigen tok slutt og konkurransene startet opp i 1946.

En ny generasjon begynte å gjøre seg gjeldene anført av Edvard Johansen i langrenn og Johan Korneliussen i hopp. Det ble nå mange gode sesonger i laget.

I 1951 ble Arnt Erntsen Vingers første kretsmester på ski. Det var 10 km langrenn kl. junior og dette gjentok han i 1952 og 1953. Men så begynte det å gå nedover med skiinteressen.

På kretsplanet fant vi på slutten av 50-tallet Arild Johansen i hopp og noe senere Terje Myrland og Torbjørn Unosen.

 

På slutten av sekstitallet og 1970-årene kan en ikke unngå å nevne Bjørnar Grønnslett. Ja, hvem husker ikke TV-overføringen fra NM i 1979, da Bjørnars og Vingers navn ble nevnt flere ganger. Sluttintervjuet med Bjørnar fortalte oss tydelig at han dessverre var nesten ”enslig svale” fra Vinger i skisporet på den tiden. Han har flere kretsmesterskap både på 15 km og 30 km.

 

Edvard Johansen ble nevnt i 1946. Han må nevnes igjen. Hans navn finner vi på alle premie- og deltakerlister for lagets tradisjonelle klubb- og merkerenn. Han var den første fra laget som ble invitert til den aller første utdeling av Skistatuetten i Oslo. Skistatuetten oppnår en etter å ha tatt norsk skimerkes gullkrav i 25 år. Senere har han klart kravene til sølvstatuett, gullstatuett, krus og til slutt fat. Dette etter 50 års skigåing. Dette har for øvrig også Torleif Karlsen oppnådd.

edvard_johansen_pohus

I tillegg til Edvard og Torleif har Olav Andreassen, Einar og Asbjørn Pettersen, Kåre Alm, Johan M. Stormo, Yngvar Alm, Sture Bentsen, Anna og Snorre Olsen vært gjengangere i skiløypa og klart en skiutmerkelse i en eller annen valør.  En del av lagets skigåere har i flere år også satset på de mange turrenn som arrangeres i distriktet. Her nevnes bl.a. Anna og Snorre Olsen, Johan M. Stormo, Bengt Karlberg, Sture Bentsen og Svein Johansen.

 

I 1969 ble tanken på lysløype tatt opp og i 1970 /71 igangsatt. Ildsjelen bak prosjektet var Odd Arne Barlindhaug.  Sammen med han har skiinteresserte medlemmer lagt ned tusenvis av dugnadstimer i løypa gjennom årene. Løypa ga skiinteresserte bedre treningsmuligheter, og det ble hver vinter arrangert flere skirenn.

Laget hadde noen år en mengde løpere blant de yngste deltakerne. Her må nevnes spesielt Ørjan Alm som drev med kombinert. Han hevdet seg godt i flere konkurranser på nord-norsk nivå.

De senere år har vist noe manglende oppslutning om skisporten, noe som bl.a. skyldes mangel på ildsjeler/ ledere. I de senere år har det faktisk utrolig nok også manglet snø, slik at lysløypa ikke har vært åpen hele vinteren.

 

Det stilles store krav for å hevde seg i toppen på kretsplan, og bare et fåtall legger ned så mye tid og arbeid i treningen at er villige til å delta på dette nivå. Men håpet er at laget skal klare å aktivisere mange gjennom treningscup, klubbrenn og andre renn, slik at unge skitalenter som dukker opp blir tatt vare på og gitt utviklingsmuligheter.

 

Det må nevnes at siste årsmøte vedtok å endre skigruppa til ski- og aktivtetsgruppe. Tanken bak dette var at gruppa skulle drive hele året med aktiviteter. Dvs. ikke bare skiaktiviteter, men aktivisere barn og unge gjennom aktiviteter i sommerhalvåret, bl.a. terrengløp, friidrettsøvelser, m.m..

 

 

Fotball

 

Sommerens store idrett har i Vinger, som i de fleste andre lag i landet, vært fotballsporten. Det var denne sporten som ga støtet til at laget ble stiftet. Som tidligere nevnt ble det trent på Fjellskogsletta og første kampen laget spilte var mot Heimhug på Drageid høsten 1934. Vinger vant med 1-0.

1935_idrettsplass_vinger

 

1937_kretsmester_vinger_II

Året 1935 ble brukt til å opparbeide banen på Pothus og ingen kamper ble spilt. I 1937 deltok laget i kretsserie for første gang. Det var ikke store forhåpninger en hadde til den første sesongen – men underet hendte. Først ble det avdelingsmesterskap for Saltdal, så slo laget Glomgutten i semifinalen for Saltenmesterskapet med 8-2 og kronen på verket var å slå Glimt B på Rognan i finalen med 3-2. De 11 som stod for denne bragden var: Arnold Hansen, Sverre Støre, Juul Jakobsen, Olgar Hansen, Torleiv Alm, Peder Evensgård, Asbjørn Hansen, Åge Evensgård, Odd Pothus, Per Støre og Olav Korneliussen.

Sesongene som fulgte ble middels for laget. Også krigen satte en stopper for organisert fotball, men mange drev med illegalt spill. Kamper ble spilt med andre lag og da i det skjulte. I mai 1945 startet en opp på nytt, men det viste seg at det var vanskelig å få til et lag. Og de neste 5-6 årene var det en laber innsats. Dette skyldes at mange hadde arbeid utenfor bygda, og kunne ikke delta i organisert trening.

I 1952 ble laget beste rene B-laget i kretsen, og kunne i sesongen 1953 spille A-kamper – men dessverre enda en gang ble laget splittet og måtte trekke seg fra serien. Resultatet av dette ble et sammensatt lag med mannskap fra Heimhug og Vinger. Laget bar Heimhugnavnet og hadde gode sesonger. Blant annet kom laget til kvartfinalen i det Nord-Norske mesterskapet, og tapte knepent for Nord-Narvik.

 

I 1957 var Vingers navn atter å finne på terminlistene. Også nå i samarbeid med Heimhug. Laget ble moralske kretsmestre i kl. B, men tapte på grunn av ikke spilleklare spillere. I jubileumssesongen 1958 ble laget beste rene B-lag, men tapte opprykkskampen mot Sandnessjøen 3-1, etter å ha ledet 1-0 ved pause.

På denne tiden hadde en også et godt juniorlag.

I 1958, da laget samarbeidet med Heimhug, ble det ført reelle forhandlinger med tanke på å slå sammen begge klubbene til en. Dette førte ikke fram.

 

I begynnelsen av 60-årene var det laber interesse, men aktiviteten tok seg opp og i 1965 og 1969 ble laget kretsmestre i henholdsvis 4. og 5.divisjon. Så holdt en seg på et normalnivå i noen år for så å dale ned til nedleggelse av seniorlaget i 1973.

Vinger hadde imidlertid flere gode spillere på guttenivå på denne tiden, dvs. på 60-tallet. Her nevnes bl.a. Kjell Morken, Jørn Albrigtsen, Tor Ingvaldsen og Sture Bentsen. Alle disse 4 er for øvrig med på dagens old-boyslag til Vinger.

 

I 1976/ 77 ble laget tatt opp igjen og målet for de dyktige lederne var å spille seg fram til 3.divisjon. Dette klarte de ved å slå Ørnes 5-0 i opprykkskampen på Bodø stadion høsten 1977. Oppholdet i HESA-serien, 3.divisjon, ble ganske kortvarig. Laget rykket ned etter sesongen 1981, og i årene som fulgte ble det

5., 6. og 7. divisjonsfotball for seniorlaget.

Det er likevel verd å merke seg at Vinger ble kretsmestre i 7. divisjon i 1985.

Vinger hadde seniorlag i fotball fram til og med 1995.

 

I 1978 ble det startet old-boyslag etter initiativ fra Alf Andreassen. Dette laget har vært med å hevde Vingers ære både i store turneringer og i kretsserien. Vinger har deltatt i NNM flest ganger av lagene i Nord-Norge. Det kan nevnes at det i årets sesong bare var Vinger old-boys som stilte lag fra indre Salten. Lagets eldste spiller er Lars Nilsen som har spilt organisert fotball i ca. 50 år. Han og resten av laget har for øvrig startet treningen for sesongen 2004. I tillegg kan en nevne navn som ennå er med : Ove Nilsen, Leif Wisth, Kåre Alm og Eilif Bentsen.

 

Sesongen 1979 ble en milepæl da laget for første gang stilte jentelag i kretsserien.

I 1980 stilte Vinger med damelag, som første klubb i Saltdal. I 1982 ble damelaget kretsmestre etter en meget god sesong.

 

Barne- og ungdomsfotballen har det gått opp og ned med. I enkelte perioder har et lag klart seg godt, men så har rekrutteringen ikke vært god nok.  Jentelaget hevdet seg godt noen år.

 

Vinger-fotballen aktiviserer i dag mange barn og unge. Vi stiller med flere lag i kretsseriene fra minifotball til smågutte/ småjenteklasse. Fra guttealder, evt. smågutte, er det ofte ikke nok spillere her oppe i bygda, så da får de et tilbud på Saltdalkameratene.

 

HC-laget (funksjonshemmede) startet opp i 1988 som det første HC-lag i Nord-Norge. Hc-laget har siden da gjort en meget god figur. To ganger er laget blitt norgesmestre og nordlandsmester er laget blitt flere ganger.

Vinger arrangerte landsturneringen i 1990 på det nye anlegget på Vensmoen, som laget da deltok i for første gang.

Det må nevnes at Vidar Jakobsen og Kjell A. Hasselbergsen har hatt ansvaret for laget hele perioden fra oppstart i 1988, og har det fremdeles.

 

 

Friidrett

 edvardmal

I 1937 kom Vinger i gang med friidrett, i og med at en ble innmeldt i Salten Friidrettskrets. Samme år avviklet en klubbmesterskap, og resultatene fra dette var etter dagens forhold gode. Navn i de første årene kan nevnes Arnold Hansen, Per Støre og Ole Unosen.

 

Ti år senere gikk laget inn i en glansfull periode. Edvard Johansen debuterte dette året som friidrettsmann. Hans første start var i norgesmesterskapet i terrengløp hvor han erobret 7. premie. Senere samme år vant han kretsmesterskapene i terrengløp, 10 000 m, 5 000 m og 800 m. Han vant også over svenske motstandere i et 5 000 m løp i Bodø. I perioden 1948 til 1952 vant Edvard 10 nord-norske mesterskap på 10 starter. I tillegg vant han flere kretsmesterskap og premier i nasjonale og internasjonale stevner. I denne perioden var han også deltaker på det nord-norske landslaget i friidrett, interkretskamper, m.m..

 

I disse årene var Vingers navn viden kjent i friidrettskretser. Men så i 1953 legger Edvard Johansen opp og Ivar Granlund flyttet fra bygda. Ivar Granlund var en dyktig høydehopper og ble nr.3 i NNM i 1951.

Dermed lå friidretten i laget nede.

Bjørnar Grønnslett  holdt senere Vinger-navnet oppe på premielistene. På slutten av 70-tallet var han å finne på mange premielister i terrengløp og langbaneløp.

 

Uten å fornerme noen, kan en si at Edvard Johansen og Bjørnar Grønnslett er to av de største idrettsmenn som Saltdal har fostret.

 

I dag er aktiviteten heller dårlig. På 90-tallet ble det forsøkt med friidrettsgruppe under ledelse av Gøran Engan. Gøran selv har vært aktiv i løp i flere år og bl.a. deltatt i flere maratonløp i disdriktet. På denne tiden arrangerte Vinger det såkalte Saltdalsløpet flere ganger med start på Vensmoen. Her var det deltakere fra hele disdriktet, faktisk opp til 100 startende.

 

Administrasjon, økonomi, idrettsanlegg

 

Når en leser protokoller fra lagets start fram til i dag, ser en at det alltid har vært et styre som sammen med sin leder har drevet laget etter beste evne. Men deres arbeid tidligere gikk mye ut på å velge festkomiteer og forskjellige komiteer til idrettsarrangementer, osv.. Det har gått mye tid til å skaffe penger til driften av laget, og dermed har det gått ut over de sportslige gjøremål.

 

I de siste par år har Vinger ivret for en sammenslåing med Heimhug. Vingers årsmøte vedtok å gå inn for sammenslåing til ett idrettslag. Dette er imidlertid strandet, siden Heimhug ikke ønsker sammenslåing.

For øvrig er det bra samarbeid med naboklubbene, først og fremst med Heimhug og Saltdalkameratene.

 

Trener- og lederspørsmålet har vært nevnt tidligere. Uten at dette løses kan en heller ikke forvente at unge sportstalenter vil være med på å satse fritiden på aktiviteter som ”løper ut i ingenting”.

 

Av idrettsanlegg har vi nevnt fotballbanen på Pothus og lysløypa på Røkland. Da kroppsøvningsanlegget på Røkland skole ble ferdig i 1974, satte mange sitt håp i at det skulle bidra til å få økt aktiviteten innen laget. Litt har det blitt, men laget greier ikke i dag å utnytte mulighetene godt nok.

Som det sto i 50-årsberetningen; en svømmegruppe er et av ønskemålene, men temperaturen i vannet er for høy for aktive svømmere.

 

Vi har som nevnt også fått et fint idrettsanlegg med garderober på Vensmoen som sto ferdig i 1990. Det brukes om sommeren til fotball, men mulighetene til andre idretter er til stede her bare noen vil engasjere seg.

Det er også kommet bane ved Røkland skole, som brukes til barnefotball.

 

Vinger var største andelshaver i Røkland samfunnshus, men på grunn av liten aktivitet i huset og nedslitt lokale, gikk vi inn for å selge huset. Økonomisk gikk samfunnshuset i underskudd de siste år det ble drevet. Som kjent er det full aktivitet i samfunnshuset i dag, om enn med helt andre aktiviteter enn tidligere.

 

Vinger ønsker sammen med Saltdal kommune og evt. andre å bidra til realisering av et nytt forsamlingslokale ved Røkland skole. Dvs. å bygge ut gymnastikksalen til et egnet sambrukslokale for denne delen av bygda. Et lokale som kan brukes både til idrett og andre aktiviteter, både for skolen og folket som bor her.

 

Andre ”anlegg” som Vinger ønsker å gjøre noe med er utbygging av skibua på Vensmoen, slik at det blir bedre plass til bl.a. lagring av materiell og utstyr.

I tillegg har vi som mål å realisere en ”aktivitetsbinge” ved Røkland skole, et uteanlegg som gir muligheter for flere aktiviteter for barn og unge. Også dette i samarbeid med kommunen, dvs. med Røkland skole.

 

Økonomisk står Vinger seg godt i jubileumsåret. Vi har hatt en økonomigruppe som over år har arbeidet godt med å få inn penger. Her nevnes spesielt bingoen som har vært drevet i mange år.

Idrettslaget har derfor et godt fundament for å kunne få til et enda bedre og bredere aktivitetstilbud – bare vi får barn, ungdom og voksne i denne del av bygda til å engasjere seg.

 

Medlemstallet i jubileumsåret 1983 (50-årsjubileum) var ca. 350 og som det da stod  i jubileumsberetningen :

”Busken” hadde 5 greiner med mange små og store skudd. Måtte den fortsatt vokse til et tre med roten godt forplantet i de idealer som er nedtegnet i lagets formålsparagraf som sier:

 

”Lagets formål er ved samarbeid å fremme idrett i sunne former. Laget må bestrebe seg på å legge forholdene til rette slik at flest mulig får utvikle sine interesser og naturlige anlegg innen idretten”.

 

Lagets medlemstall i 2003 er ca. 250. Dette er som vi ser en nedgang fra 1983 med ca. 100 medlemmer.